RAPMUS

Plastprosjektet RAPMUS (Redusert aldring og aktiv konservering av plastgjenstander i museer og samlinger) er et viktig skritt i forskningen for å bevare ulike plastmaterialer i museenes samlinger. Selv om de første plastgjenstandene ble produsert allerede for rundt 150 år siden er plast fortsatt et relativt nytt materiale. Plast er et syntetisk materiale skapt for bestemte formål, og er oftest ikke laget med tanke på å bevares i mer enn noen tiår.
Under produksjon blir forskjellige plasttyper tilsatt stoffer for å tilpasses ulike egenskaper som fleksibilitet, holdbarhet og annet. Over tid vil en del av disse tilsetningsstoffene forsvinne, og materialet forandres/nedbrytes. Forholdene gjenstandene er utsatt for, som lys, temperatur og fuktighet vil også påvirke plastens tilstand. Slike forandringer kan sees på en del gjenstander som for eksempel blir klebrige, smuldrer opp eller at fargen forandres over tid. I samarbeid med forskningsinstitusjoner undersøker de deltakende konservatorene i RAPMUS løsninger for å stanse nedbrytningsprosesser, slik at gjenstandene kan bevares over lengre tid.
Torsdag 8. november 2018 møttes konservatorene fra de deltakende museene i RAPMUS- prosjektet på Norsk teknisk museum i Oslo. Gruppen gjennomgikk registreringer av gjenstander i plastdatabasen, og dette arbeidet resulterte i en spennende diskusjon om egenskaper som kan bidra til å identifisere hvilke plasttyper som finnes. Selv med god kunnskap er det vanskelig å skille mellom hundrevis av forskjellige plasttyper, og det er nødvendig med noen retningslinjer for identifisering. Disse kan for eksempel være produksjonsmerker, spesielle skadefenomener eller egenskaper som lukt (ofte et tegn på nedbrytning som kan gi antydning om type materiale). Kun naturvitenskapelige undersøkelsesmetoder som for eksempel FTIR (Fourier Transform infrared spectroscopy) kan gi helt presise resultater, men slike undersøkelser er kostbare og tidskrevende. Vestfoldsmuseene har per høsten 2018 registrert i overkant av tusen plastgjenstander i samlingene, og mange av gjenstandene består av flere plastdeler. Det vil derfor være et uoverkommelig arbeide å undersøke alle plastgjenstandene på den nevnte måten, og kartlegging av plastmateriale i samlingene er derfor en svært viktig del av prosjektet. I prosjektet samles data om gjenstanden, dens oppbevaringsforhold, tilstand, eventuelle skader og andre egenskaper, samt FTIR- resultater slik at vi kan få et godt grunnlag for å sammenligne forskjellige typer plastgjenstander.
Med prosjektet ønsker vi som konservatorer å øke bevisstheten om plastmaterialet, dets egenskaper og mulige nedbrytningsprosesser for kulturhistoriske museer, men også for kunstnere som arbeider med plast og kunstmuseer med kunstverk av plast i sine samlinger.
Med støtte av Oslofjordfondet startet prosjektet i september 2017 og skal fortsette fram til juni 2020. De resterende partnerne i prosjektet er Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Norsk oljemuseum, Norsk industriarbeidermuseum, Norsk teknisk museum, Kunst i offentlige rom (KORO), Museene i Sør-Trøndelag, Norner Research og Centre National d’Evualation de Photoprotection.

Annika Sander, 13. november 2018

Forrige artikkelDukke "ble ny"
else