RAPMUS-prosjektet

Telefon HL.03914 fra Larvik Museums samling

Vestfoldmuseene er partner i prosjektet RAPMUS (Redusert aldring og aktiv konservering av plastgjenstander i museer og samlinger). I dette prosjektet har museenes konservatorer etablert et spennende samarbeid med miljøer som vanligvis driver forskning og innovasjon på vegne av blant annet oljeindustrien. Metoder for å aldre plastprodukter brukes nå for å få kunnskap om hvordan museene kan ivareta plastgjenstander som i økende grad blir en del av vår felles kulturarv.
En oversikt Vestfoldmuseene har gjort viser at vi i dag har registrert litt i overkant av 1000 plastgjenstander i våre samlinger. Gjennom prosjektet regner vi med å identifisere enda flere gjenstander med plastdeler.

Tirsdag 18. september var prosjektpartnerne samlet i Trondheim, på Ringe museum. På møtet ble arbeidet i prosjektet gjennomgått. Det gjøres litteraturstudier for å få oversikt over forskning på bevaring av plastgjenstander og for å identifisere mulige konserveringsmetoder. Alle museene registrerer også gjenstander med plastdeler. Gjennom prosjektet vil vi derfor få en bedre oversikt over andelen plastgjenstander ved norske museer, og de deltakende museer vil få god oversikt over egen samling og bedre kunnskap om de ulike plasttypene. Partnerne fikk også informasjon om forsøkene som blir utført i prosjektet.
Når konservatoren ved Samlingsforvaltningen går gjennom vår samling finner hun plastgjenstander som har tydelige tegn på nedbrytning. I samlingen har vi en telefon som ble produsert i Italia i 1965 (ca.). Røret har mistet glans og fargen har gulnet. Nummerskiven er tydelig slitt og det skilles ut smuss. Ledningene har blitt klebrige og det skilles ut smuss også fra dem. Platen under telefon er i ferd med å smuldre opp. Dette er naturlige prosesser ettersom plasten brytes ned. De ulike plastdelene er tilsatt ulike stoffer – noen for å senke nedbrytningsprosesser, noen for å øke dem og noen tilsetningsstoffer er ment å gjøre plasten myk. Etter hvert brytes tilsetningsstoffene og plastmaterialets egenskaper endres.
Museenes konservatorer stiller naturligvis spørsmålet om vi kan gjøre tiltak med plastgjenstandene for å øke levetiden – og forsøkene i prosjektet har som mål å avdekke hvilke faktorer som påvirker nedbrytningen i utvalgte plasttyper og å teste mulige konserveringstiltak.
Prosjektet startet opp i september 2017 og vi skal arbeide fram til juni 2020. De resterende partnerne i prosjektet er Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Norsk oljemuseum, Norsk industriarbeidermuseum, Norsk teknisk museum, Kunst i offentlige rom (KORO), Museene i Sør-Trøndelag, Norner Research og Centre National d’Evualation de Photoprotection.

Forrige artikkelDukke "ble ny"
else