Digitalisering

Etter kvittering ut fra mottaket, også kalt skittent mottak, overføres gjenstandene til rent mottak for digitalisering. Etter digitalisering merkes mappene med et blått merke.

Hensikten med digitale dokumentasjonsopptak er flere. Vi ønsker for det første å ha et digitalt opptak som dokumenterer gjenstanden ved mottak. Antall opptak varierer ut fra størrelse, form og tilstand. Gjennomsnittlig antall er 3-4. Dersom det er spesielle karakteristika ved gjenstanden, som skader, preg, stempler, påskrifter med mer, dokumenteres dette spesielt.

Spesialopptak kan også bestilles av museene på forhånd, eller det kan bestilles av konservator som kan ha oppdaget spesielle forhold under rengjøring.

Som en del av LIMA-prosjektet ble det i løpet av pilotperioden blitt utviklet en digitaliseringsmodul som baserer seg på valg av gjenstand ut fra en liste med identifikatorer. Hvilke identifikatorer som er med på lista, og som dermed er tilgjengelige for digitalisering, henger sammen med valg på objekttypenivå.

Foto: Mekonnen Wolday, Vestfoldmuseene IKS.

Det er etablert en teknisk standard for opptak og lagring av digitale opptak som imøtekommer de fleste behov for gjenbruk. De kan brukes til nettutstillinger, som grunnlag for trykt produksjon og som ren dokumentasjon.

Det har blitt lagt vekt på dette fra starten for å sikre at de tilfeller hvor gjenstander må tas ut av magasin for digital redokumentasjon, blir så få som mulig.

Det er lagt vekt på å skåne gjenstandene mest mulig samtidig som det er et økonomisk og ressursmessig spørsmål, og det har blitt vurdert slik at det både er enklere og billigere å gjøre prosessen skikkelig én gang framfor å måtte gjøre den flere ganger. Det er etablert et system for lagring og håndtering av digitale opptak som gjør det mulig å tenke og gjennomføre en strategi for langtidsbevaring av digitale objekter.

Et kritisk punkt i prosessen med digital dokumentasjon av gjenstandene er kontroll av gjenstandens identifikator mot dataregistrert identifikator. Ved oppstart av flytteprosessen ble identifikator registrert manuelt. I løpet av pilotperioden ble det utviklet et system som gjør at det velges fra liste med tilgjengelige objekter. Listen genereres på bakgrunn av blant annet objekttyperegistrering, og er et kritisk punkt for at koplingen mellom gjenstand og digital dokumentasjon blir korrekt.

For at digitalisering av store mengder gjenstander skal bli så effektiv som mulig søker fotografen å ordne gjenstandene etter type, størrelse og farge. På denne måten følger en samlebåndsprinsippet. En sesjon med opptak består gjerne av 20-30 gjenstander som så overføres samlet til logistikksystemet.

Forrige artikkelRengjøring Neste artikkelMagasinering
else